torsdag 11. juni 2009
fredag 20. mars 2009
Send your soul back to the ground
BigBang. Svolvær. Skitværskveld. Vått rom. Vanvittig rå kveld – endelig.
fredag 6. mars 2009
onsdag 11. februar 2009
Ordets opprinnelse
I det jeg skriver disse ordene er jeg bevisst havet jeg kaster dem ut i. Ikke har jeg klart for meg hvordan jeg skal navigere for å komme frem til målet, jeg har i grunnen heller ikke et tydelig bilde av hva målet er. Bloggverden er stor og uendelig og i mange år har jeg kviet meg godt og sannsynligvis alt for lenge før jeg nå er her.
Jeg begynner med en forklaring for mitt pseudonym. Dette er i grunnen en personlig etymologisk redegjørelse. Det har vært brukt før på papir, men nå slipper jeg det løs i skjermen. Ordet består av to ord, som hver for seg favner noe ved meg selv. Anomali er et mykt ord, skyer som tårner inn i himmelen, stille vann som i det du observerer det minner mer om silke, enn om kulden det egentlig innehar under overflaten. Anomalier trenger nødvendigvis ikke å være positive. En anomali på et gen kan få grusomme konsekvenser. En anomali i jordskorpen kan skape katastrofale bølgehøyder, men i mitt liv er avviket, det uregelmessige, de øyeblikkene, ordene, lyset, fallet, tankene som bryter med alt som er likt seg selv det som gir lykke og som gjør livet verdt mer en bare slumring gjennom endeløse dager mot en uviss slutt.
Det andre ordet er også mitt navn. Et navn jeg lenge ikke var særlig fornøyd med. jeg ville heller gjerne hete Lydia, Constanse, Aurora, Rose, Hermione eller noe annet usedvanlig i ei lita bygd inne i en fjord på ei øy, der fjell og bøker ga mer til fantasien enn virkeligheten i seg selv. Det var til jeg fant lise, et ord jeg før bare hadde sett på som et kjedelig navn, men som nå fikk en mening. Lise, sakte, mild – lindring. Derfor er jeg anomalise og kanskje det er dette som er min tanke med dette stedet. Om jeg vil klare å realisere det er en annen sak. Dette stedet skal være et mildt brudd i hverdagen, en sted for å gå et annet sted enn vanlig, et sted for å beskrive det som bryter med alt som er likt seg selv og bare vil være slik alltid. Et sted som kanskje får frem smil, gjenkjennelse, ro, følelser, tankevrimmel og en gang i blant og kanskje helst ofte bilder fra det jeg omgir meg med. Visuelle øyeblikk som i seg selv innhar et snev av anomalise.
Jeg er her nå. Kom gjerne inn.
Jeg begynner med en forklaring for mitt pseudonym. Dette er i grunnen en personlig etymologisk redegjørelse. Det har vært brukt før på papir, men nå slipper jeg det løs i skjermen. Ordet består av to ord, som hver for seg favner noe ved meg selv. Anomali er et mykt ord, skyer som tårner inn i himmelen, stille vann som i det du observerer det minner mer om silke, enn om kulden det egentlig innehar under overflaten. Anomalier trenger nødvendigvis ikke å være positive. En anomali på et gen kan få grusomme konsekvenser. En anomali i jordskorpen kan skape katastrofale bølgehøyder, men i mitt liv er avviket, det uregelmessige, de øyeblikkene, ordene, lyset, fallet, tankene som bryter med alt som er likt seg selv det som gir lykke og som gjør livet verdt mer en bare slumring gjennom endeløse dager mot en uviss slutt.
Det andre ordet er også mitt navn. Et navn jeg lenge ikke var særlig fornøyd med. jeg ville heller gjerne hete Lydia, Constanse, Aurora, Rose, Hermione eller noe annet usedvanlig i ei lita bygd inne i en fjord på ei øy, der fjell og bøker ga mer til fantasien enn virkeligheten i seg selv. Det var til jeg fant lise, et ord jeg før bare hadde sett på som et kjedelig navn, men som nå fikk en mening. Lise, sakte, mild – lindring. Derfor er jeg anomalise og kanskje det er dette som er min tanke med dette stedet. Om jeg vil klare å realisere det er en annen sak. Dette stedet skal være et mildt brudd i hverdagen, en sted for å gå et annet sted enn vanlig, et sted for å beskrive det som bryter med alt som er likt seg selv og bare vil være slik alltid. Et sted som kanskje får frem smil, gjenkjennelse, ro, følelser, tankevrimmel og en gang i blant og kanskje helst ofte bilder fra det jeg omgir meg med. Visuelle øyeblikk som i seg selv innhar et snev av anomalise.
Jeg er her nå. Kom gjerne inn.
torsdag 5. februar 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)
